Da de startet utviklingen av el-lastebiler i 2012 var det nesten ingen som trodde på prosjektet.
I dag er de blant lederne på fossilfri transport og produserer egen grønn energi.
Det har vært en eventyrlig reise, som har krevd betydelig innsats og risikovilje.
Vi sier at dette er en av de dyreste investeringene vi har gjort, men sannheten er at det er blant de mest lønnsomme, forteller konsernsjef i Norgesgruppen, Runar Hollevik.
Over tid har kostnadene blitt lavere og klimagassutslippene redusert, det bidrar også til rimeligere mat, sier konsernsjefen.
Da Asko, som er eid av Norgesgruppen, satte i gang pionérarbeidet med å utvikle sin første el-lastebil i 2012, virket den drømmen veldig fjern. Det var ingen av de store produsentene som ville satse. Alle trodde at bilene ville bli for tunge, og at rekkevidden ville være håpløst kort.
– Det virket som et umulig prosjekt, sier Hollevik, som da var administrerende direktør i Asko.
- Vi fikk kontakt med en fabrikk i Nederland. Eller, fabrikk og fabrikk. Det var vel strengt tatt en garasje, med noen få ansatte som gikk i gang med å bygge om en diesellastebil til elektrisk.
Bedriften gikk for øvrig konkurs et par ganger også, og Norgesgruppen måtte hjelpe dem over noen kneiker før den ferdig ombygde bilen så dagens lys fire år senere.
– Bilen kostet oss åtte millioner, cirka fire ganger så mye som en tilsvarende dieselbil. Og det som kunne gå gærent, det gikk gærent, forteller Hollevik og fortsetter:
– Vi sier at dette er en av de dyreste investeringene vi har gjort, men sannheten er at det er blant de mest lønnsomme. Over tid har kostnadene blitt lavere og klimagassutslippene redusert, det bidrar også til rimeligere mat, sier Hollevik.
Fra skepsis til kjøreglede
Samir Lacheeb hadde akkurat begynt i Asko da den første el-lastebilen ankom bruket på Kalbakken i Oslo i 2016. Da hadde han kjørt dieselbil i syv år. Og var skeptisk.
– Helt ærlig, jeg var skeptisk til elbiler generelt. Så hva tror du jeg tenkte om el-lastebil?
De bange anelsene ble ikke færre at av den nye bilen stoppet opp rett som det var. Uten at de forsto hvorfor. Bilen var mer på verksted enn den var i drift.
– Teknologien var helt på babystadiet, så det var mye frustrasjon. Lastekapasiteten var også elendig. Var det bruspaller du skulle kjøre, var du heldig om du fikk med deg seks paller. Likevel var det noe veldig nytt, annerledes og spennende med bilen, sier Lacheeb.
– Gøy var det også. Folk snudde seg etter oss. Og når vi lesset utenfor butikkene, kom folk bort å skulle prate. Ingen hadde jo sett noe sånt før og trodde ikke det var mulig.
– Og så gikk den så stille, sier Lacheeb.
– Det var en helt ny verden for oss sjåfører.
Hollevik har også hørt mye fra sjåfører som har sagt at arbeidsmiljøet har blitt mye bedre.
– Dette kom litt som en positiv overraskelse, som vi er veldig glade for. Sjåførene sier unisont at de føler seg bedre, både fysisk og psykisk, av at støyen og vibrasjonene er så godt som borte. Og ikke minst er det stille når de laster og losser. Det er bra både for sjåførene, butikkansatte og folk som bor i nærheten, sier han.
– Vi tenkte kanskje ikke så mye over det tidligere, da vi kjørte dieselbil, legger Lacheeb til.
– Vi var superslitne og tunge i hodet etter arbeidsdagen, men koblet det ikke til all støyen og ristingen. Nå føler du deg litt mer uthvilt når du er ferdig på jobb. Du har mer overskudd. Selv de verste skeptikerne blant kollegene mine skryter av de nye elbilene. Det er ingen tvil om at dette er fremtiden.
Fremtiden er her allerede
Lacheeb forteller at utviklingen fra den første elbilen fram til elbil nummer 100 som ble levert i sommer, har vært enorm.
– Nå føler jeg at det er en helt vanlig lastebil, bare at det er en elbil. Det at Scania har satset så stort på dette, har endret på alt. Komfortnivået er veldig høyt. De aller nyeste bilene har nesten dobbel rekkevidde av dem vi allerede har.
Kort tid etter at den første el-lastebilen ble tatt i bruk på Asko Kalbakken, kom Scania for alvor om bord. Selv om Norgesgruppen på langt nær er den største kunden Scania har, selv med sine 700-800 lastebiler, har det vært viktig for Scania at Norgesgruppen og Asko tok risikoen ved å gå foran.
– Det var helt avgjørende, sier John Lauvstad, direktør for markedsføring, kommunikasjon og bærekraft i Scania Norge. Asko var den første kunden Scania-fabrikken leverte en serieprodusert elektrisk lastebil til.
– Det Asko har gjort har skapt ringvirkninger i hele Europa. Dedikasjonen og de grønne visjonene de har holdt fast ved har blitt lagt merke til i hele bransjen. Det er kun store aktører som har muligheten til å gjøre en slik satsning. Vi tror at halvparten av alle lastebilene vi selger vil være elektriske innen 2030, sier Lauvstad.
Fossilfri transport i Oslo i 2024
Tilbake i 2012 visste Hollevik og ledelsen i Norgesgruppen at det var en stor risiko for tap ved å satse på elektrifisering av transportflåten. Men de visste også at det var det riktige å gjøre.
– Det skumle er at du vet det ikke kommer til å fungere med en gang, sier han.
– Den første lastebilen stoppet jo 100 ganger. Men vi pleide å si at den startet 100 ganger også. Åtte år etterpå er det nesten utrolig at vi kan satse for fullt på el-lastebiler og at det er både økonomisk forsvarlig og driftsstabilt. Nå er vi fossilfri i hele Oslo-området i løpet av 2024 og i 2026 i hele Norge. Og attpåtil lades el-lastebilene med strøm fra våre egne solcelleanlegg, forteller Hollevik.
Solkongen
Siden Asko bygget sitt første solcelleanlegg for ti år siden, har bærekraftsansvarlig Aleksander Jørgenrud fått god grunn til å smile.
– I dag har vi over 100.000 m2 med solceller. Det tilsvarer 18 fotballbaner.
Ikke rart han har fått den ærefulle tittelen «Solkongen».
– Haha, ja det var i forbindelse med at Oslo ble kåret til Europas miljøhovedstad, og vi nettopp hadde etablert Oslos største solkraftanlegg på Asko Kalbakken. Det var faktisk Klimaetaten som ga meg det tilnavnet.
Starten på solcelleeventyret var imidlertid kronglete. Det viste seg at det gamle taket ikke ville tåle det, på grunn av snøen.
– Vi ville ikke gi oss, og fant etter hvert en teknologi som heter snøsmelt. Med den kunne vi bygge solceller på gamle tak, og smelte snøen på vinteren. Verdens første industrielle snøsmelteanlegg finner du på taket her oppe.
I I dag produserer solcelleanlegget på Asko Kalbakken nok til å dekke energiforbruket til lading av el-lastebilene.
– Når vi disponerer så store arealer med næringsbygg, er solcelleanlegg et helt innlysende klimatiltak, særlig fordi det er stor motstand mot å bygge ned natur for å produsere grønn energi.
Jørgenrud ser at det er et taktskifte og et mye høyere tempo i resten av Europa og verden for øvrig.
Han har et stikk til politikerne.
– I Europa heier de på prosentene, her i Norge heier vi på promillene når det kommer til andel sol av energimiksen. Vi trenger all den grønne kraften vi kan få i årene som kommer, og det haster. Derfor håper vi myndighetene vil fjerne de begrensningene som hindrer aktører med store takflater i å maksimere størrelse slik at man kan produsere fornybar strøm både til eget bruk og andres bruk.
John Lauvstad i Scania er optimist, men også bekymret for infrastrukturen.
– Vi kan klare denne omstillingen. Og bransjen er nok innstilt på å legge om til elektrisk. Men ikke alle har de samme forutsetningene som Asko, som også kan produsere sin egen strøm og sette opp en egen ladestruktur. Vi er helt avhengig av at myndighetene tilrettelegger med forutsigbarhet. Det er de som kan sette fart i dette. Det vil aldri bli like enkelt som å fylle diesel. Men det må være sånn at det fungerer for både små og store transportselskaper.
Grønn verdikjede
Hollevik er stolt over Norgesgruppens vilje og evne til å gå foran i det grønne skiftet.
– Vi må tenke klima og miljø i alle ledd, sier han og kommer med et eksempel.
Kaffen brennes i et energieffektivt, solcelledrevet brenneri i Vestby, bygget i tre. Den pakkes og transporteres først over Oslofjorden med autonom elektrisk ferge, deretter med el-lastebil til Kiwi i Hokksund, som også er bygget i tre og får all strømmen sin fra egne solceller.
Fra verdikjeden beskrevet over er klimagassutslippene redusert med over 50 prosent. Disse er helt klart spydspisser på sine områder.
– Det nytter ikke om kun lastebilene er elektriske, vi må tenke helhetlig og sørge for at vi gjør så mye som mulig klima- og miljøvennlig fra A til Å i næringskjeden, legger han til.
Konsernsjefen tror satsningen på elektriske lastebiler som lades med strøm fra egne solceller skaper entusiasme og engasjement hos alle aktørene i Norgesgruppen.
– Slik får vi med oss alle. Ikke minst konkurrentene våre, legger han til.
– At vi kjemper om å ha det største solcelleanlegget, flest el-lastebiler eller mest energieffektive butikker, er bra for alle. Jo større etterspørsel det er etter grønn teknologi, jo billigere og bedre blir den. Så her heier vi på hverandre og ønsker alle med på laget.