Fibernett i distriktene: Løfter lokalsamfunn digitalt

Når lokalbutikken får fiber betyr det mye for det ­moderne næringsliv og hverdagsliv over hele landet.

I dag har 56 prosent av alle husstander i spredtbygde strøk tilbud om høyhastighetsbredbånd, i følge en fersk undersøkelse fra Nasjonal ­kommunikasjonsmyndighet. Denne andelen vil øke betraktelig når fibertilgangen til alle Norges­Gruppens butikker ferdig­stilles neste år. Telenor og NorgesGruppen har inngått en avtale om fiber­utbygging som vil medføre at store deler av ­distrikts-Norge kan få muligheten til å koble seg på. NorgesGruppen har daglig­varebutikker i nærmere 90 prosent av landets kommuner.

 Enklere å drive god butikk

På Vaset, et av de mest attraktive hytte­områdene i Valdres, driver kjøpmann Harald Lasskogen den lokale Joker-butikken. Han er blant dem som gleder seg over at det nye nettet vil bidra til velassorterte butikkhyller og at transaksjonene i kassen går unna.

 – Jeg har tro på at dette vil gi kundene en bedre opplevelse i butikken, særlig når det kommer til butikkdata og systemer vi bruker for å tilby tilleggs­tjenester, sier Lasskogen. Han legger til at det også vil effektivisere arbeidet rundt drift, lønns­kjøring og kursing.

 Gir ringvirkninger

Bakgrunnen for avtalen om fiber­utbygging er at det er like viktig med effektive, digitale butikk­løsninger i distriktene som i storbyområdene. Lokalbutikkene tar ofte på seg flere oppgaver for samfunnet de er en del av. Utover å være stedet der folk handler melk og brød, er butikken gjerne apotek, mini-vinmonopol, valglokale og arbeidsformidling – ja, noen steder til og med en slags skolefritidsordning. Og da trengs det fibernett. Det har nesten 50 ganger høyere kapasitet enn det gamle kobbernettet, og gir ytelse og responstid på digitale løsninger som holder tritt med et moderne hverdagsliv. Det å få fibernett på bygda handler imidlertid ikke bare om en enklere hverdag, men også rettferdige vilkår.

 

– Digitaliseringen gjør at vi kan gjøre mye av det samme fra overalt. Raskt og stabilt nett gjør at vi i utkanten kan ta del i storsamfunnet, på lik linje med dem som bor i de store byene. Det er med på å gi ­distriktene og det lokale næringslivet like ­mulig­heter, sier ­Lasskogen.

 Mye av næringslivet på Vaset tar utgangspunkt i småskalaproduksjon og turisme. Mange kritiske arbeidsfunksjoner er prisgitt et godt nett, slik som markedsføring, ­booking, kontakt og betaling. Er nettet tregt, går det utover jobben. Line Lunde Hovrud driver Brennabu leirskole og utleie av hytter og selskapslokaler. Hun er sikker på at et høyhastighetsnett på Vaset vil gi positive ring­virkninger for det lokale næringslivet.

 – Dette betyr at folk vil bruke mer tid på ­hyttene her oppe, og gjøre det mer attraktivt for næringsvirksomheter og investorer å satse her, sier hun.

 For sin egen del ser hun fram til en tryggere og mer stabil arbeidssituasjon.

 – Det gjør Brennabu tilgjengelig for omverdenen, og at verktøy og systemene vi bruker fungerer som de skal. Våre gjester er vant til å ha raskt og stabilt nett hjemme, og forventer det når de kommer hit for selskaper, bryllup og leirskole, sier hun.

 Nettkapasitet bidrar til inntekter

På Gomobu fjellstue lever Bjørn Sveine av å skape gode opplevelser for turistene som ­besøker bygda. Og det går som regel over all ­forventning, fram til gjestene skal betale.

 – Da må vi ofte vente på at maskinen og terminalen skal gjøre seg ferdig, og nettet kan være så ­ustabilt at det hele faller ut, og vi må begynne på nytt, sier han.

 Nå i koronatid er det mange som vil ha hjemme­kontor på hyttene. Det skaper også et behov for mer kapasitet i nettet som er viktig å imøtekomme.

 – Det at folk besøker Vaset og legger igjen mye penger her skaper inntekter både for næringslivet og kommunen, sier Sveine.

Les mer og se flere bilder ved å lese hele artikkelen i magasinet Matnyttig her.