illustrasjonsbilde
Miljøansvar

Kasting av mat: Mat til flere

Kasting av mat er sløsing med både penger, energi og naturressurser. Likevel ender mellom en tredjedel og en fjerdedel av all mat som produseres i verden, i søpla.

 

NorgesGruppen har lenge jobbet med å redusere mengden mat som kastes i butikkene. I fjor åpnet Matsentralen, som tar imot brukbar mat som ikke kan selges, og fordeler maten til dem som trenger den. Mat som ikke kan spises, blir i hovedsak omdannet til biogass.

– Ikke kast maten
Årlig kaster hver nordmann gjennomsnittlig 46,3 kilo mat – mat som kunne vært spist hvis den hadde blitt ordentlig tatt vare på. Frukt og grønnsaker er det vi kaster mest av, med brød- og bakervarer på en andreplass.

Bak tallene ligger analyser av avfallet fra over 60 norske kommuner, samt statistikk over matavfall i Norge. Østfoldforskning, Mepex Consult og Statistisk Sentralbyrå har gjennomført analysen for Miljødirektoratet.

– Mange av tiltakene for å redusere matsvinn har hittil rettet seg mot dagligvareaktørene. Få tiltak har vært rettet mot forbrukerne, som står for den største andelen av matsvinnet, sier Norges­Gruppens fagansvarlig for miljø, Halvard Hauer. Han er derfor glad for at Kiwi retter søkelyset mot forbrukernes matsvinn i sin kampanje «Ta 1, betal for 1», som ifølge ham er det hittil viktigste og største tiltaket rettet mot forbrukernes matsvinn.

– Vi vet at folk har utfordringer med å planlegge sine matinnkjøp, og «3 for 2»-tilbud hjelper ikke akkurat. Det er positivt at kjedene bidrar til å redusere også forbrukernes matavfall. Mindre matsvinn er positivt fordi det reduserer den totale avfallsmengden. Mindre matsvinn fører dessuten til mindre behov for matproduksjon. Det er positivt for miljøet fordi produksjon av mat medfører klimautslipp og enkelte miljøbelastninger, påpeker Hauer.