Ni nye prosjekter får støtte fra NorgesGruppen

NorgesGruppens bærekraftsfond HANDLE har gjennomført sin fjerde søknadsrunde, og offentliggjør nå hvilke prosjekter som får støtte.

– Vi har mottatt hele 157 søknader fra alle ledd i verdikjeden: fra leverandører og gründere, til interesseorganisasjoner og kunnskapsinstitusjoner. Søknadene holder et høyt nivå, og viser at norsk mat- og drikkevarebransje jobber tungt med å drive bærekraftige endringer, sier Signe Bunkholt Sæter, bærekraftsdirektør i NorgesGruppen.

– Vi ser i større grad enn tidligere år at aktører samler seg på tvers av verdikjeden i større bærekraftprosjekter. Nødvendige omstillingsprosjekter – blant annet i landbruket – er komplekse, og krever koordinert innsats. Dette vitner om vilje og evne fra de ulike aktørene i verdikjeden til å legge ned denne innsatsen, sier Bunkholt Sæter.

Hun legger til at denne tendensen er i tråd med HANDLEs formål: å bidra til økt bærekraftsamarbeid på tvers av flere ledd i verdikjeden.

HANDLE ble opprettet i 2021, og har nå tildelt over 77 millioner kroner til 35 ulike bærekraftsprosjekter i den norske verdikjeden for mat og drikke. Prosjektene fordeler seg på NorgesGruppens viktigste bærekraftsområder: miljø, helse og mennesker. Mange av prosjektene har gitt konkrete resultater, blant annet nye produkter som møter forbrukerne i butikkhyllene.

Disse ni prosjektene får støtte etter HANDLEs fjerde søknadsrunde

Redusert metanutslipp fra storfeproduksjon – Nortura og Mære Landbruksskole

Nortura vil i samarbeid med Mære Landbruksskole og åtte trønderske storfebønder fortsette arbeidet med å undersøke hvordan ulike kombinasjoner av storferaser, fôr og metanhemmere kan redusere klimagassutslipp fra storfeproduksjon. Prosjektet skal finne beste praksis for tildeling av relevante metanhemmere til dyrene. Metanreduksjonen skal måles og dokumenteres ved hjelp av sensorløsninger.

Redusere CO2-utslipp og ammoniakkutslipp fra husdyrgjødsel i produksjonen av iskremfløte – Hennig-Olsen, Q-Meieriene og N2 Applied

Ny plasmateknologi gjør at husdyrgjødsel kan få 30 prosent lavere CO2-utslipp og 50 prosent lavere ammoniakkutslipp. Samtidig reduseres behovet for tilskudd av kunstgjødsel til husdyrgjødsel. Dette samarbeidsprosjektet utprøver denne nye miljøteknologien i produksjonen av fersk fløte til iskrem – uten å måtte inngå kompromisser på produktkvaliteten. Prosjektet skal også se på hvordan den nye teknologien kan skaleres i øvrig produksjon.

Biokull: Pellets med biokull gir både bedre dyrevelferd og mulighet for karbonfangst og -lagring – Obio

Ett tonn biokull binder over tre tonn CO2-ekvivalenter i 1 000 år. Dette prosjektet skal etablere etterbehandling av biokull fra selskapet Obio, for å gjøre det enklere for norske grisebønder å anvende det i egen drift. Målet er å utvikle biokull-pellets som kan benyttes i fôr, og som strø i bingen. Resultat er forbedret dyrevelferd for grisen ved hjelp av bedre tarmhelse og lavere dødelighet, og bedre jordhelse og karbonfangst når dyregjødselen spres på jordet.

Mobilt slakteri for verpehøner – Norhens

Norhens vil opprette et mobilt slakterikonsept for verpehøner, og slik forbedre ressursutnyttelsen i verdikjeden for fjørfeproduksjon. Målet er å eliminere behovet for destruksjon av utrangerte høner ved slutten av eggproduksjonsperioden. Ved å bringe slakteprosessen direkte til gårdene, kan hønene i stedet omdannes til matprodukter. Når slakteprosessen gjennomføres på stedet, reduseres også stress for fuglene. Det vil øke ressursutnyttelsen, fremme dyrevelferd, og samtidig gi økonomiske fordeler for eggprodusenter.

Fra plast til mer miljøvennlig fiberemballasje – Metervare

Metervare er en lokal pølsemaker med produkter med høyt kjøttinnhold uten kunstige tilsetningsstoffer. Bedriften vil erstatte plastemballasjen de i dag bruker til sine produkter, og jobber med å utvikle emballasje basert på nordisk trefiber, for å kunne pakke egenproduserte kjøttprodukter i slik fiberemballasje. Den nye fiberemballasjen skal kunne sorteres som 100 % papp, og resirkuleres opptil 30 ganger før fibrene ikke lenger kan brukes.

Miljøvennlig emballasje: Gulrøtter som pakkes i restavfall fra gulrot – Lysir

Lysir er et selskap som er spesialisert på oppsirkulering av matavfall fra landbruket. Gjennom dette prosjektet vil de utvikle en emballasjeløsning for ferske gulrøtter, ved å bruke avfallsprodukter fra gulrotproduksjon. Emballasjen skal lages av gulrotfiber, og designes for å redusere bruken av plast og papp, samtidig som den opprettholder gulrøttenes holdbarhet. Lykkes prosjektet vil det fremme sirkulærøkonomi, og redusere matsvinn i verdikjeden for gulrotproduksjon.

Gjenbrukbare kasser og paller i stedet for engangs isoporkasser – Circmar

Circmar har utviklet en sirkulær, gjenbrukbar lastbærer for fisk, som erstatning for dagens engangs isoporkasser (EPS-kasser) og trepaller i fiskeri og havbruksnæringen. Målet med prosjektet er å teste og bevise effektiviteten av Circmars sirkulære gjenbruksløsning i verdikjeden for mat. Slik kan det etableres et "Proof of Concept" som grunnlag for å fjerne store deler av engangsemballasjen i verdikjeden – i tråd med kommende EU-reguleringer for emballasjeavfall (PPWR). Circmar samarbeider blant annet med Lerøy Austevoll.

Opplæring av juniorkokker motvirker utenforskap, og skaper motivasjon og rekruttering til kokkeyrket – Geitmyra Matkultursenter

Geitmyra Juniorkokker gir ungdom mellom 14 og 19 år muligheten til å lære matlaging, og få sin første jobb. Ungdommene lærer samarbeid i et trygt arbeidsmiljø, og får verdifull erfaring med å formidle matglede til andre. Programmet rekrutterer ungdom, spesielt de som står i fare for å falle fra i skolen. Målet er å skape en sterkere tilknytning mellom ungdom og matfagene, øke rekrutteringen – og heve statusen – til yrkesrettede matfag. 

Mer enn kjøtt: Samarbeid om bærekraft gjennom hele verdikjeden – Norsk Angus

Et stort samarbeidsprosjekt som har mål om å skape en mer bærekraftig storfeproduksjon i Norge, gjennom testing, måling og implementering av teknologi og endrede produksjonsmetoder som reduserer utslipp, energi- og fôrforbruk, samt øker kjøttkvalitet til forbruker og sørger for god verdiskaping for bonden. Blant annet tiltak innen klimagassreduksjon, karbonbinding i jord og vedlikehold av biologisk mangfold.  Prosjektet tar i bruk kunstig intelligens, og involverer en rekke aktører gjennom hele verdikjeden.