Dyrevelferd i NorgesGruppen

Dyrevelferd er viktig for NorgesGruppen. I tett samarbeid med våre leverandører sikrer vi at produktene vi selger i våre butikker kommer fra dyr som behandles bra.

KSL

Kvalitetssystem i landbruket (KSL) er et verktøy med sjekklister og veiledere for den norske bonden, som skal være med og bidra til at norske lover, forskrifter og krav fra næringen etterleves, heriblant krav til dyrevelferd.

Alle produkt av egg, kjøtt og meierivarer fra norske bønder som selges fra oss skal komme fra gårder med Gyldig KSL. Gyldig KSL betyr blant annet at dyrevelferdsprogram skal følges. Dyrevelferdsprogrammene gir føringer for rutiner, dokumentasjon, tilsyn og tiltak for å sikre at dyrene har det bra.

 

LITT OM NOEN UTVALGTE DYRESLAG

Svin

NorgesGruppen samarbeider tett med våre svineleverandører og deres dyktige bønder, med mål om stadig forbedring i dyrevelferden. Det har vært viktig for NorgesGruppen å være en konstruktiv samarbeidsparter for leverandører og produsenter. Alle svinebønder skal følge dyrevelferdsprogrammet for svin, som blant annet består av:

• Regelmessig veterinærbesøk
• Registreringer og dokumentasjon av dyrevelferden
• Økonomisk belønning av god dyrevelferd

 

Eksempler på produkter fra besetninger med ekstra dyrevelferdstiltak er Grøstadproduktene.

 

Egg

Tidligere var det vanlig å holde verpehøner – høner brukt til eggproduksjon – i bur. Økt kunnskap om dyrevelferd har imidlertid ført til en omfattende omlegging i bransjen, og i dag holdes de aller fleste hønsebesetninger frittgående.

Siden 2019 har NorgesGruppens kjeder – MENY, KIWI, SPAR og Joker – kun solgt egg fra frittgående høner. Vi selger heller ikke egg fra burhøns i vår kanal til serveringsmarkedet.

En krevende dyrevelferdsutfordring i eggproduksjonen har vært avliving av hanekyllinger. Frem til 2024 ble rundt 3,5 millioner hanekyllinger årlig avlivet fordi de verken kan legge egg eller er egnet for kjøttproduksjon. Som en løsning på dette startet Prior i 2024 med embryosortering – en metode som gjør det mulig å identifisere kjønn før klekking, slik at kun høner klekkes. Vi håper denne teknologien blir ny bransjestandard og bidrar til å eliminere unødvendig avliving. Egg fra Prior med embryosortering er tilgjengelige i alle NorgesGruppens butikker.

 

Kylling

Slaktekylling har vært gjenstand for økt oppmerksomhet i mediene de siste årene, særlig knyttet til dyrevelferd. Vi i NorgesGruppen jobber tett med våre leverandører og deres produsenter for å finne de beste løsningene – uavhengig av kyllingrase – med mål om kontinuerlig forbedring av dyrevelferden.

Nortura og Prior har besluttet å legge om til en sakterevoksende kyllingrase, Rustic Gold, en omlegging vi støtter. Et viktig fortrinn ved Rustic Gold er at begge foreldredyrene tilhører sakterevoksende raser og har tilnærmet lik størrelse. Dette bidrar til bedre dyrevelferd gjennom hele produksjonskjeden.

Vi følger omleggingen tett og bidrar aktivt til at overgangen skal bli så smidig som mulig.

 

Eksempler på produkter fra besetninger med ekstra dyrevelferdstiltak ut over dette er:

• Kylling fraHovelsrud finner du hos KIWI samt utvalgte SPAR og MENY, og er både økologisk og dyrevernmerket. Les også om Dyrevernmerket fra Dyrevernalliansen her.
• MENY har siden 2016, fra kyllingprodusenten Gårdsand, hatt Lerstangkylling i sortiment, som er en saktevoksende rase (Ranger Gold) som produseres i Vestfold. Kyllingene har naturlig lys i husene, tilgang til vinterhage og ekstra miljøberikelser som vagler, kasser, torv osv. Les mer her. Du finner også økologisk kylling fra Holte Gård i MENY.
• Gårdsand produserer også kylling under merkevaren Lovise for Kiwi, Spar og Joker. Dette er samme saktevoksende rase som Lerstang, produsert i Vestfold hvor de har store lokaler, tilgang på dagslys og lufteveranda. Les mer her.

 

Oppdrettsfisk

NorgesGruppens fisk- og sjømatpolicy beskriver hvordan vi jobber for å sikre at våre produkter kommer fra fiskerier som tar vare på både miljø, mennesker og bestander. Særlig innenfor oppdrettsnæringen har det vært bekymring for høy dødelighet og ivaretakelse av miljøet. Selv om det fremdeles er mange utfordringer er vi positive til mange av de tiltakene som nå etableres i bransjen. En mer robust yngel samt utvikling på både lukkede og nedsenkede merder er positivt. Vi forventer en fortsatt satsning på tiltak for å forbedre dyrevelferd i oppdrettsnæringen i årene som kommer.

Andre dyreslag

Storfe og småfe er dyreslag som også er viktig for NorgesGruppen. Vi selger årlig store volum kjøtt og meieriprodukt produsert av norsk storfe. I følge Dyrehelserapporten 2024 er 76% av kyrne i melkekubesetninger nå i løsdriftsfjøs. Vi støtter kravet om omlegging, det er viktig både for dyrevelferd og for å legge til rette for et godt arbeidsmiljø for bonden.

 

ARBEID MED DYREVELFERD I UNIL – NorgesGruppens egne merkevarer

I UNIL, selskapet for NorgesGruppens egne merkevarer (blant annet Eldorado, Jacobs utvalgte og First Price), jobber vi med en stor og kompleks leverandørkjede, både i Norge og internasjonalt. For å kunne jobbe for god dyrevelferd i vår verdikjede må vi ha oversikt over ulike risikoforhold. Vi har en veterinær ansatt med dyrevelferd som ansvarsområde. Arbeidet med å kartlegge risiko knyttet til dyrevelferd i land vi handler fra og på leverandørnivå, har blitt intensivert. Typiske risikoområder for dårlig dyrevelferd er transport av dyr til slakteri, stort forbruk av antibiotika og hvordan dyrene oppstalles. Unil jobber etter de sammen prinsippene overfor norske produsenter som NorgesGruppen. Gjennom samarbeid med leverandører skal vi sikre god dyrevelferd i henhold til våre krav.

Importert råstoff: Prosjekt for bedre dyrevelferd i Namibia

Unil importerer i dag storfekjøtt fra Namibia og er en viktig aktør for å kunne påvirke en bærekraftig eksport av storfekjøtt fra Namibia til Norge. I 2016 innledet Unil et prosjekt sammen med stiftelsen Meatco Foundation, med formål å forbedre leve- og handelsvilkårene for småbønder av storfe i Namibia, samt bedre dyrevelferden. I korte trekk har bedre dyrevelferd handlet om at buskap nå forflytter seg mindre for å få nødvendig vanntilgang og beitemark. Buskapen har også blitt mer robust som følge av stabil vanntilførsel.